Unnskyld at jeg har kommet deg så nær
man gjorde bare ikke slik før

før du var blitt så redd som du er nå
når du ikke lenger forstår
alt dette nye
dette fremmede

Unnskyld at jeg trenger meg på
du som har levet et langt liv
nådd støvets alder
som de gamle sa det
de gamle før deg

Men jeg valgte bort de andre
barnet med den rød toppluen
faren med mobiltellefonen
moren som bare skulle ha

Tilgi meg at jeg har fanget deg i det sårbare øyeblikket
og selv kunne jeg ha vært like sårbar
om noen fanget meg
men jeg ble så glad i deg
uten å kunne si det

har noen sagt det til deg før?

drømmer

"Natt
det er der du bare må være, og ikke kan løpe fra
spøkelsene kommer
drømmene kommer
kjærligheten som var
som er
som....
ja du vet
Gleden
det mest burleske
tivoli i tekopper med nonner i flagrende gevanter 
alt kan skje
eller
bare den dype dype søvn
natten er egentlig bare din
helt bare din
og ingen kan ta den fra deg"

Opp av jorden
dekket av dødt løv og gamle kvister
lyser det forsiktig i grønne blader
og en skjør tynn stengel
Anemone Nemorosa
en fanfare

Engang til vil jeg se din reinkarnasjon
av håp nødvendighet og glede
En vår til
er alt jeg ber om
helt til du dekker min hemmelige grav
hvor jeg skal gi næring til din skjønnhet
------------
versjon 2

Omforladels

"Omforladelse Siv Jensen omforladels,
at jeg tippa litt en gang i nittifem.
Omforadels Erna Solberg, omforladels,
at jeg fikk litt parkinson og tipp igjen.

Omforladelse kjære Nav omforladels
at jeg satt i kontortia di og grein,
jeg skal aldri mer forstyrre deg i jobben,
omforladels at det virklig ble så feil.

Jeg forstår så godt De aldri var tilstede
når de stemte, våre folkevalgte små,
omforladels at de sendte ut av Norge
både flyktninger og unger, til det blå.

Så nå skal jeg starte ommat kjære Norge,
jeg skal få meg kort med masse rare tall,
hvor jeg bruker opp en miljlionspenn på gaver
for da kan du ikke ta meg i mitt fall!

Omforladels hele verden omforladels
at æ kunn finne på no så skikelig og teit
som å bry dok med de minstes bittre skiæbner
omforladels, bare flytt meg, det er greit.

Kanskje dræg vi over kjølen bort til Sverige
der får tannlegane fiksa kjeften vår
det va jo bare en sånn idjot som brukte mæ,
putta dingsen sin i kjeften min og dro.

Omforladels, omforladels omforladels
jeg skal heller suge wienerbrød og brus
der jeg sitter som en broiler inn på tinget
eller var det bare rester av litt rus?

Omforladels kjære Norge, omforladels
at æ ikke stemte frp og sånnt
"Hva vi sår det ska vi høste" kjære Norge
for det bygdes feil fra nitten førti fem.

Det-ska vi ikke tenk på kjære lille Norge
for nå går det mot ei mykje bettre tid,
vi ska gledes over alle rike kakser
som så hurtig gir vårt fedreland sitt slit.

Det ække plass til andre enn industrimagnater.
det ække plass til lille jensen, eller meg
det vakke plass til flyktninger og folk som jobba
med å pakke fisk, en krabbe og litt sei.

Det er lite her som rimer her i teksten,
det er ingen ting som rimer i vårt land,
omforladels både Jensen og fru Solberg,
jeg ska finne meg en ny og ubrukt strand.

Der ska jeg hoppe paradis
og lage musikk
kle meg ut med alle små og drepte barn
se på sola vår og jorda, kjære Norge!
Drømme om en morradag foruten skam.

lyden

 Lyd er svingninger.
Når vi spiller...
enten et instrument...
eller på det instrumentet Gud har gitt oss, 
stemmen,
så berører det ikke bare de som hører på
men først og fremst oss selv.

På den måten å kunne dele alt menneskelig,
smerte, liv, lidenskap, det totale mørket, himmel og helvete

Alt levende kan fatte svingninger og er svingninger
selv de døve kan føle det,
kanskje også de døde?

Døden er en irritabel gjest, 
som gjerne kan gå meg hus forbi litt til, 
men jeg lurer hele tiden på om hun snart er framme.

"Ja ha" sa fagmennesket. Tok av seg brillene, la bort pennen og spurte: "hvilket år var det dere giftet dere"?
Jeg så med døde torskeøyne bortenfor baksiden av øynene hans og følte meg sløya, tok sats og tenkte før jeg ikke svarte: 
"Har jeg virkelig vært gift"?

I kveld har jeg sett meg i speilet
ikke bare barbert meg sånn omtrent i søvne
men sett ansiktet mitt
og jeg lurer på en ting
hvor kommer alle rynkene fra
hvilken historie ligger i våre rynker?

den gamle mann og damen

Rapport: 28042014: Bussholdeplassen Bygdøyhus....
 Han er vel 87, stabber seg inn fordørene på bussen.

Hun står utenfor, har fulgt ham hit....
"MornDa" sier hun, på 94 og tørker seg i øyet med et hvitt rent lommetørkle som ikke har vært grått i siden før den første barnet ble unnfanget.
Det er bare to holdeplasser igjen før bussen snur og returnerer sentrum
Han stabrer seg inn i bussen,
en meter holder fast i rullatoreren,
 løfter blikket ser meg rett inn i mine øyne 
 og skriker taust som om all lyd var borte i det blikket hans treffer øynene mine
i nanosekundet: 
"FAAAAAAAAAAAAAAAEN" sa blikket... 
 Faen tenkte jeg, 
og forstår---

hans smerte---

dobbeltposta

PANG!!!!!!

Jeg er født 6 juli 1956. altså 11 år etter at Norge ble frigjort etter krigen. Det er ganske kort tid, bare å regne ut for den som gidder. Jeg husker at foreldrene mine hamstret hermetikk i kjelleren i et bomberomrundt 1962 under Kubakrisen. Jeg husker Kjartan Slettemarks «Av rapport fra Vietnam": Barn overskylles av brennende napalm. Deres hud brennes til svarte sår og de dør» i 1965, var jeg bare 9 år. Jeg husker faren min vekket meg 20 juli 1969 og sa jeg måtte komme å se på månelandingen. Jeg var tretten år. Jeg husker jeg pælma stein mot stortinget og i mot EEC i 1972. "Fløtt deg EEC du står i veien for sola" Da var jeg 16. Så kom club7 og jeg ble etter det veldig snill gutt som sang sang i kirkekor med påfølgende herligheter. Jo det hadde jeg vært hele tia og ble det i mange år... Men ingen ante at jeg hadde to sider. Greit nok... Det neste jeg husker var at det smalt 11. september 2001, klokken 08.46. Så ble det stille til 22 juli 2011. DA smalt det, 69 mennesker mistet livet – 33 var under 18, en av dem var mine barns venn, den andre mistet "bare" ett ben. Nå i 2014 ser jeg at vi ikke har lært noe som helst, eller har vi det? jeg gremmes. hvorfor tikker det i en klokke?

Carmensita

Er marinert av druer fra Catalonia Jeg er full av dråper som lar meg sveve bort uten at jeg orker å forholde meg til at der druerankene vokser i hele Europa er jordsmonnet fullt av piggtråd glass og det som verre er Så kan de sitte der i sine silkedresser og drakter av tyll og definere hvilket vinslott denne flasken har kommet fra de som aldri har tatt 30 bussen fra Bygdøy Men blodslitet hos Carmensita hun som som en gang høstet druer under en het sol vet jeg ingen ting om for nå er det maskiner som gjør det og Catalonias marker renner blod Åhh Carmensita gjör mig aldrig så besviken....

villskudd

Så rives alt opp med roten villskudd kuttes brutalt av gamle blader plukkes vekk jorden ristes løs fra røttene det gjør vondt noen må reversere prosessen i en ny frisk jord"

I Nitten hundre og den tid i Uppsala garderoben i ett eller annet svensk studentgreier av hovmodig "svensk "upper ten" der var mannen med verdens mest fasinerende grå skjegg den største salmedikteren i vår tid og Norges kanskje største teolog og vi rølpa i Bachus armer.... sang Nattens dronning og hele Mosarts Fylletrøyten HVA VET JEG NÅ?????? Hvortfor kunne han skulle så til de grader forådes av en speidergutt og Norges lover og seg selv? Hvem kunne ikke tatt feil og gått feil vei her? Børre Knudsen gjorde det, fordi han var ærlig mot sin egen overbevisning og så gikk takraset... så gikk takraset og alle spyr ved å høre hans navn... jeg bare griner, for jeg er fortsatt tilbake til Nattens dronning og skulle ønske han ikke havnet i hennes klør

"Så rives alt opp med roten villskudd kuttes brutalt av gamle blader plukkes vekk jorden ristes løs fra røttene det gjør vondt noen må reversere prosessen i en ny frisk jord"

kremasjonen

JEG SKAL BRENNES LA RØYKEN STÅ OPP LA LUKTA TREFFE FOLKA PÅ HEGGELI RETT I NESA OG DER GIKK LUFTA UT AV MEG for hvem vet at det er jeg jeg som brennes nå ingen for de som var med da jeg fikk 3 spaestikk på kista mi "av jord er du kommet, til jord skal du bli" men.."av jord skal du oppstå" slitsomt

Ketil Are Haugsand

Ketil Are Haugsand: SATB speilvendt rett over BTAS tutti også kommer du her punkterer alt du gir oss er noen klimprende spede tråder som blomstene på engen hvordan skal vi utholde det?

dikt nummer 3478,3

ensomhet "jeg kjenner ikke smaken av salt hud når jeg slikker meg på armen"

om Altzheimer
-----
 "vi er så mange som er på vei dit... 
noen løper i forveien fra,,, eller var det fra seg og oss?
noen halter etter
noen kommer aldri dit
men vi er
vi er mennesker
mennesker
sammen"

Denne sårbare natt
hvor det ble oppfylt
det en steingal profet påsto 
at Gud skulle bli menneske?
så gal hadde jeg ikke orket å være

no trur eg på inkarnasjonen

Eit barn er oss født Ein sønn er gitt oss
men det er no

i morgon tvivlar eg
fornektar eg
og eg skriv på ei anna målføre
bettre det, for da kan eg gjøyma meg burt

I din rosa prinsesseskjole
og med farger, streker og ord
løpte du verden i møte og sa
HA! JEG ER MEG JEG...
Kom verden så skal jeg fargelegge deg

Han er min sønn
den førstefødte
svøpt og løftet opp
blikkene våre møttes den gang
nå er resten av verden hans

 hvem er du? 
du som har en grad, har du glemt ??
Har du egentlig hørt?
Eller sitter du bare å analyserer tone for tone takt for takt?
Du er forstenet på samme måte 
som de i de kalkede graver

kanskje på tide å møte den korsfestede Kristus
i brød og vin 
som blir legedom for sjel og legeme

Og vi fordømmer 
fordømmer
og fordømmer
Gud er vi så små i dette landet at vi ikke ser kunst som fortsatt rører verden
ja det er vi!
for det viktigste er MORAL
faen...

Bålet ville ikke ha henne
treskjæreren skar ut hennes øyne
vi synger hennes pris i mørket
Hellige Lucia be for oss

inn og utfarkt

florlett lysrosa farge
løfter kroppen stille opp
slipper ned Satan i brystet

bygningsmenene
banker stålpilaren
tomt for oxygen
rett ned i smertehelvete

Ikke en gang til please!

Hvor ble det av hun med rullatoren, 
han som bare var en skygge, 
som i motsetning til meg... 
var av "de tause i landet". 
Å ja, jeg husker ham.. 
i kjole og svart, 
sliten, gustengrå i huden
sa ikke så mye, drakk sin Cognac
og
var borte

Nei jeg så dem ikke etterpå
mye greiere å gå en annen dag og ikke forstyrre

Se!
Her er en neger
eller nigger
en svartting
jævla sotrør
med det gule i øya
som kan drepe deg vettu
eller kanskje en sånn guling
med like skeive øyer som musa til søstra hansess
eller en jævla rumensk tigger
musslim faen
kanskje homo åsså
vekk!
vekk nå!!!!
send dem faen i vold før de dreper oss
"Og gud skapte mennesket i sitt bilde"
helt greit
bare de er
og ser ut som meg

"jeg har ligget der
i fylla
på et hotell 
slutt på penger
slutt på sprit
slutt på en joint
slutt på alt
så var boka der
den gamle sorte
eller var den blå
og jeg så
"Gideon. Vår misjon er å nå de fortapte."
jadda det er meg.
DET ER MEG
men hvem ser det?

Hudceller deltes ut rundhåndet
de kommer fra de tynne nervene som ligger 
som et nettverk 
edderkoppnettet utenpå huden
glinsende av pulserende blod

dette deltes ut
det var kunstnerens livsverk

De utydelige 
i sine grå dresser
og med grå solbriller
som aldri hadde sett en sol
kalte det for
hærverk

Jeg var der 
som en gjest
77 ungdommer som hadde delt gleden med meg
glansen i øynene
de ble martyrer
Med sine blikk
hun med sine koptiske ufattelig vakre øyner
som boret seg i min sjel
meiet ned av guns
og hvor var jeg?
Jeg en flyktning som reiste hjem
og jeg flykter fremdeles
og vi 
her oppe
i norden
med vår forbannede teologiske såkalte
prinsipper 
kommer aldri å forstå
GRÅT
alt jeg sitter tilbake med
er "elsk hverandre"
ser du det? 
dere som kler dere i gull
røkelse og myhhra
ser dere martyrene
dere som dømmer
og tror dere er skriftlærde
fordi noen av oss
ikke er som dere

I det øyblikket vi tør å felle tårer sammen kan ingen si at vi ikke er mennesker I det øyeblikket vi tør å felle en tåre da regner det engler i rommet I det øyeblikket vi tør å felle tårer sammen da er vi sammen og deler tåren

Truls

Jeg er snill og grei
redd for å få en ball i tryne tjo hopp og hei
(og der håper jeg de fleste datt av)

skulle noe treffe meg i tryne
så var det hverken Pål Bredo Olsen
eller Pål Gulbradntsen
De tryna meg, de trodde jeg var homo

Jeg er ikke homo
jeg var bare meg,
og jeg tente... måtte leke med flammene, du vet...
Etter det har jeg lekt med flammene
de gule grønn og blå
ja du vet, jo mer forurensede fargene i flammen er
desto vakrere er de

Truls, Hovin ungdomsskole...
Streken din, de blonde lokkene dine
du var den første av de døde "han var bare 16"
klassens kunstneriske den ene

så møtte jeg deg igjen Truls
bare SÅ mange år etter
da hadde du to pleiersker med deg
da vi møttes på gravlunden
du sa: "Roger! Ikke berør meg"
FAEN SÅ SLITEN DU VAR AV DOP OG PSYKIATRI!!!!!!!!!!!

det ble flere døde
det gjorde du
det gjorde Katja
det gjorde...
det gjorde...

Vinen i mitt øye
Vinen i mitt krus

Så møtes vi ved neste korsvei

En gang

reiste jeg fra Oslo til Cairo

alle viste at jeg var en Episkopla Vagantes

hva ble jeg møtt som

jo en bror

en bror som så

og forstå




ennå husker jeg

biene

de enorme biene

store som spurver

i Kairo




Ennå husker jeg

månen

hvor sigden av månen lå rett ned




Ennå husker jeg

77 ungdommer på en ungdomsfestival

som bare var så glade for å møte meg

ikke så mye som en eller annen biskop Stefan Georgius

men som mennesket Roger.




Ett år senere så smalt det

77 i samme kirken

i samme festivalen

ble meid ned av guns....




og nå?

nå og i restene av mitt liv?




det eneste jeg kan si

er

Herre. miskunne deg over oss.




Jeg ringer dem

det eneste jeg får

er et opptatt signal¨

Jeg gremmes litt
må alt skrives på engelsk eller fransk, gresk eller latin for å være kult?
jadda, jeg biter meg selv i halen,
kanskje akkurat for ikke å miste bakkekontakten

beklage at jeg feilstaver
beklager at jeg av og til bommer på å og og
beklager at jeg
med så mange med meg
går i disse fellene

rett og slett fordi vi ikke SER
det dere andre ser, trass i gudhjælpemeg alle verden staveprogrammer på pc'n,
her mangler det en konklusjon)

Nei, dere er forsiktige
retter ikke så mye skrivefeilene eller på på sproget for ikke å såre....
sorry språket

(ja jeg vet, å bruke "og" i starten av en settnibng er forbudt)
Men vi,,, vi ser ord i bilder
vi ser himler
stjerner
og planeter
gress håp og alt fra skjønnhet til lidelse
i ett annet språk
i bildespråket

kan vi ikke bare møtes ett sted på midten
i våre eksprimenter av å dele
budskapet?

det er da

Når du ikke har noe som helst mer igjen å tape

det er da

det usminkede råtnende likets lukter

og heslighet kommer frem

Ser du skjønnhetspletten

på hennes hals

de to sorte prikker der

ser ut som en vampyr har sugd henne

Det min venn,

som funkler der

er det syfletiske sår

og tøybåndet hun har rundt sin hals

er slavens merke

"du er eid av meg"

hotellrommet

"jeg har ligget der
i fylla
på et hotell
slutt på penger
slutt på sprit
slutt på en joint
slutt på alt
så var boka der
den gamle sorte
eller var den blå
og jeg så
"Gideon. Vår misjon er å nå de fortapte."
jadda det er meg.
DET ER MEG
men hvem ser det?

På leit,

på leit etter dette "noe mere"
fant vi en basilika skåret ut av kalkstein

kalkstein? Det var der vi så synet fra stillheten som sa:
"Vi skal se deg, Herre Jesus, i din herlighet en gang,
når du reiser oss fra graven til et liv i jubelsang.
Og ditt ansikt er som solen når den stråler, full av prakt.
Vi skal se deg, som den siste, i din ære og din makt."

Koret var stemt i fire stemmeleier
alt etter sin stemme

Bass
tenor
alt
sopran
og orgel

overstyrt av organisten
men hva gjør vel det?
Sånn sett i ettertid...

Marianøkleblom lå langt innenfor hammeren i øret
der hun i sin egen ville protest plutselig befant seg på havet
Ave Maris Stella

og så punkterte alt

Salige er

Ja Salige er DERE

salige er

tonen ligger der ennå
tonen ligger i mitt øre
med trykk på SAlige

Ære være Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd
Nå og All Tid og i All Evighet Amen

"Vi skal se deg, Herre Jesus, og din røst skal fylle alt
når du kaller oss til livet og gjør ny den jord som falt.
Du var død, men se, du lever! Vi står opp til sang og dans.
Vi skal se deg som den første, full av herlighet og glans!"

Sing Sailor oh

" Sing Sailor oh
gamle Arnie "Skiffle-Joe" Norse
nå må du legge om til vårdekk
det er ikke plass til oss gamle gutta lenger
Sing Sailor oh
Vi jages med tomme ølglass
Fra Tranen
til Schrøder
det er for langt opp til Valka
tror vi tar en pause
gutter
se her
er vår plass
Nordre gravlund
sånn ute i juni en gang
Sing Sailor Oh"

credo

No.. men no trur eg på inkarnasjonen
Eit barn er oss født ein sønn er gitt oss
men det er no
i morgon tvivlar eg
fornektar eg
og eg skriv på ei anna dialekt
bettre det, for da kan eg gyma meg burt

Og det skjedde i våre dager,

Og det skjedde i våre dager,
dager etter at det ikke lenger var plass til barn i vårt samfunn.
Herbergets porter smalt igjen. Tidstyvene,
også kalt høiesterett hadde gitt sin dom...
UT! NÅ!!! vi har ikke plass til dere- Tross alt er det jul....

De regjerende sa ingen ting, noe de heller ikke hadde gjort
og myndighetene som gjette de politiske stemmene sa:
"samma"

Dette var på den tid Kvirinius var... var det han?
"Gunnar (95) blir tvunget til å spise helt alene"
flyttet den tidligere bonden og snekkeren den 9. oktober i år fra gården sin og inn i en trygdebolig i Øvre Årdal.
Og englene sa: Søknadnen din om å få bo på bo- og omsorgssenteret ble avslått fordi du er for frisk.
Og mannen sa:
– De intervjuet meg flere ganger, men jeg var så tosken at jeg ikke løy første gangen, sier 95-åringen.
Og alle myndigheter trakk på skuldrene og sa:
ingenting

Don't explain

egentlig, så vil jeg skrive noe
noe om det å være alene
sånn akkurat nå¨
men det er ikke det viktigste
det viktigste er de folka jeg har møtt
sånn som hun som var ca 2,3 meter høy
med en ryggrad og en stolt gange som en prinsesse fra et ukjent sted i Afrika

bare at under klærne var det blødende sår
skåret i seg selv
av seg selv
eller han med gitaren, han som spelte bedre en Hendrixen
og sang like bra som Bob Marley

bare han hadde LITTTTTTT SPEEEEEEED
bare litt..
noen som fikser det eller?
Eller forfattere'n jeg gikk sammen med på voksengym
en gang på 80tallet
som hele tiden putta tommelen opp i ølglasset mitt
kanskje fordi han visste at da orka ikke jeg å drikkke den pilsen
gud veit hvor den finger'n hadde vært før
særlig etter at han kom ut av dassen på Rosenborg kafe
eller han som kom så mye lenger enn meg
etter at vi hadde vært statister sammen på et teater i Oslo
og han ble kjendis
og så drakk og dopa seg i hjæl
Men alle hadde vi et fristed
(ja jeg snakker om meg selv også)

Akutt og avlastningsenheten
Ett frirom
som bare var der
en mulighet for ett rom
for å komme unna
hverdagen
og det uten å bli innlagt på psyk...
fungerte bra for så mange
sånn før det tippa mener jeg
og nå
nå har byråkratene sagt
hyshhh
vi har ikke mere penger til dere
dere er ikke noen pressgruppe av MENN med MENNS sykdommer
så dere salderer vi
vekk
og hiver ut unger
viser vekk gubber på 95 fra å spise sammen med de eneste han kjenner?
Det er mye nå
jeg klarer meg
men tenker på
at utenfor
står spøkelsene av mine venner og grøsser


som ikke klarte det

Don't explain

Slik det var å få et infarkt:

kaldsvetten kommer,
svimmelheten og ørheten kommer
i flertall

Så slår den ned i brystet
like hardt som når bygningsmenene
banker sine maskiner på stålpilarerer
nederst i grunnvolden der huset skal bygges
Det er smerte når hjertet ikke får puste

Og mens kranen reiser seg opp
og gjør klar til neste nedslående handling
blir smerten borte et mikrosekund,

en lys, lys, lys, florlett rosa farge
løfter oss opp av marken og
alt blir så stille
inne i meg

Så slår den ned i brystet
like hardt som når bygningsmenene
banker sine maskiner på stålpilarerer
nederst i grunnvolden der huset skal bygges

Det er smerte når hjertet ikke får puste

Det finnes to utveir her
hjertet og kroppen klarer ikke presset og overgis

- eller jeg blir her
sammen med Askladens gode hjelpere

I dag 26 november år 2012
går ei bindestrek  frå båten donau i 1942.
Last: 584 Jødar.
Forlet  Vippetangen,
stabla i gasskamrar.
Same dag, i året 2012,
får Dei som no redda dei som vart ramma av gal mans verk,
medaljar i sølv eller gull.
Kor var alle heltane?

Det er vinter
snø og kulde
Det er kaldt ute

det ordløse
øye mitt fanget
en bitteliten gren
på en busk

et dypt lag med is
som av tårer

Mitt på grenen under isen
små små dypfryste spirer

men jeg vet
en dag smelter isen
knoppen bryter seg fram
og nytt liv er der
år etter år 

jeg har plukket en rose
det er store torner på stilken
så store at de er lett å plukke av

det var den jeg valgte
Rosen som blomsterbladene ikke drysset av

jeg ga den til deg
min datter på femten år
du som selv er en rose

du la den ned blant tusen andre
gitt in memorian

Det er over nå
stillheten kom tilslutt

Øyet er vått
forsiktig og undrende 
stiger du opp mot stjerne
med vinger farget av aftensolen

lenger og lenger opp
prøver jeg å følge deg
gjennom sløret av tårer
som gjør alt så vanskelig å se klart

til sist
like før tåren er blunket bort
sanses du nesten ikke mer

det begynner nå

Eg er so tryøt av prestar og prelatar 

som syng om duvande pupper og ektar folk på månen 

Gjev meg ro fra prestar som må spele gitar 

alt for at folk skal koma i kyrkja 

og prestane tror at folk vil fylle tomme benkeradar 

Kvar er Gud og kvar er ljoset som kan skine for meg i stillaste stund 

ver stille no gjev meg ro 

lat orgelet tala sin tone 

lat salmen syngja sitt ljos 

ikje legg øyde med din egen tolkning 

som bare blir ein tomhet Guds eige ord 

slik stilla er i sivet

Nunc dimittis
servum tuum,
Domine, secundum verbum tuum in pace:
Quia viderunt oculi mei salutare tuum
Quod parasti ante faciem omnium populorum:
Lumen ad revelationem gentium,
et gloriam plebis tuae Israel.