Det er over nå
stillheten kom tilslutt

Øyet er vått
forsiktig og undrende 
stiger du opp mot stjerne
med vinger farget av aftensolen

lenger og lenger opp
prøver jeg å følge deg
gjennom sløret av tårer
som gjør alt så vanskelig å se klart

til sist
like før tåren er blunket bort
sanses du nesten ikke mer

det begynner nå