PANG!!!!!!

Jeg er født 6 juli 1956. altså 11 år etter at Norge ble frigjort etter krigen. Det er ganske kort tid, bare å regne ut for den som gidder. Jeg husker at foreldrene mine hamstret hermetikk i kjelleren i et bomberomrundt 1962 under Kubakrisen. Jeg husker Kjartan Slettemarks «Av rapport fra Vietnam": Barn overskylles av brennende napalm. Deres hud brennes til svarte sår og de dør» i 1965, var jeg bare 9 år. Jeg husker faren min vekket meg 20 juli 1969 og sa jeg måtte komme å se på månelandingen. Jeg var tretten år. Jeg husker jeg pælma stein mot stortinget og i mot EEC i 1972. "Fløtt deg EEC du står i veien for sola" Da var jeg 16. Så kom club7 og jeg ble etter det veldig snill gutt som sang sang i kirkekor med påfølgende herligheter. Jo det hadde jeg vært hele tia og ble det i mange år... Men ingen ante at jeg hadde to sider. Greit nok... Det neste jeg husker var at det smalt 11. september 2001, klokken 08.46. Så ble det stille til 22 juli 2011. DA smalt det, 69 mennesker mistet livet – 33 var under 18, en av dem var mine barns venn, den andre mistet "bare" ett ben. Nå i 2014 ser jeg at vi ikke har lært noe som helst, eller har vi det? jeg gremmes. hvorfor tikker det i en klokke?