Det er Torsdags natt.

Det er vondt å spille,
for det bringer så mange døde minner frem i lyset.
Det er vondt å synge "What a woderful world" når den ikke er det.
Forrige gang jeg sang den, 
trodde jeg på det. 
For jeg sang den for noen.
Nå sang jeg den for minnene av noe som var.
Og inne i meg er det de lange knivers natt.
For det som var er ikke mer.
og jeg møter meg selv i døra.
sniker meg ut bakveien, for å slippe å møte 
dem 
ham 
disse.
slippe å møte de som vet hva som har skjedd.

FAEN!

Fixer det ikke...