Smerten som en lek
Smerten borer seg inn i meg
frigjør meg
fra meg selv
og til meg selv
Det er som når solen smelter isen rundt knoppene på grenene
den siste vinterdagen
og vinterens flortynne liksvøp av is
fordamper og slipper taket
Bundet til livstreets gren står jeg
og tar i mot det som gis meg
Jeg har ventet så lenge nå
jeg kan vente litt til
Det mørkner ute
og det er lenge til våren
Mine forblindede sanser
kjenner lyden som av et onomatopoetikon
>>Switch<
No comments:
Post a Comment