Bak sprinklene i et usynlig bur
vandrer reven hvileløst frem og tilbake

utenfor ser han mennesker som er
sammen
i hverandres frihet
bundet eller bindene
den gamle reven vet at klokken går
at tiden er i hans disfavør

bak sprinklene observerer han
livet i en verden utenfor verden
som han sirkles mer og mer inn i
en selvvalgt smerte
som ikke blir utløst
ikke kan utløse selv
han er for fri i sitt bur

desperat sult
vrir seg i hans innvolder
hans tenner flekker seg
han viser sine klør
desperat etter å få dekket primatets behov
for så å kunne
rulle seg sammen i hiet
tett inntil stammefrenden

hvileløst i natten
knuser han sitt bur
og stille kryper han inn i den mørke skogen
for å finne sin tomme hule
sammenrullet ensom for å holde varmen
venter han på en ny dag