*
Den ene, den lille….
Leppene var blå.
Hadde aldri fått lov å trekke pusten
og kjenne Guds ånd i lungene.
Han hadde aldri skuet utenfor sin egen lille verden,
som var et trygt rom av vann,
med duse farger
og trygge gode lyder langt bortenfra.
Han skulle aldri få leke med Henne,
den andre babyen som ble født nesten samtidig
av en annen mamma
en venn med hans mamma.
Min datter!
Hun ble tross all forventning
et vell fungerende lite menneske.
”Alt er bra med mor og barn”
Han ligger i sin egen nysnekrete hvite seng.
En seng omkranset av markblomster og granbar.
Lokket er ikke satt på.
Hans mamma ville at alle skal få se
hvilket vakkert barn de har fått.
I Kapellet var det fullt av mennesker...
Den andre, den store…..
Han lå helt stille, livløs.
Han hadde pustet,
pustet inn i helvetes angst
den tunge røyken av dop.
Blodårene og tiden var forlengst oppbrukt
av alle sprøytene,
alle pillene
all helvetes mat
som den knuste fortrengte sjelen måtte ha
for å kunne overleve
Aldri noen som skulle leke med ham
Alltid ensom
En dag til
en dag till
Kroppen tilhørte en gammel mann.
Egentlig bare en gutt.
”Jeg har båret ham som liten,
jeg har båret ham gjennom livet.
Nå skal jeg bære ham til graven”
sa hans Mamma.
Begge var de skapt i Guds bilde.
Jeg begravet dem begge
I kapellet var vi bare tre levende....
.
*
Opp av jorden
dekket av dødt løv og mellom gamle kvister
i kontrast til sitt skinnende hvite hode
lyser det i forsiktige grønne blader
og en såre tynn stengel
Anemone nemorosa
det lyder som en fanfare
den blomsten jeg måtte lære at jeg elsket
den blomsten jeg ikke visste at jeg kunne savne
Jeg ble fratatt muligheten til å komme til den
for den kunne jo ikke komme til meg
og det fantes ingen
som kunne plukke den til meg
Å la meg få se deg en gang til
la meg få se at du fødes igjen og igjen
en re-inkarnasjon
av håp
og glede for mitt øye
En vår til
er alt jeg ber deg om
Hvitveis
helt til du dekker min hemmelige grav
hvor jeg skal gi næring til din skjønnhet
*
En gang i min verden
så var det tre søstre som krysset min sti,
den yngste var for ung og for fager
de eldste gikk ut for å ri.
Den andre var eldre og hadde
et blikk og en kropp
så mitt hjerte sa hopp!
Lik huldra hun spiste oss alle,
men kastet oss opp uten stopp.
Den eldste hun ville så gjerne,
lik søstren ha spist meg helt opp,
men kroppen var tynn og så nedslitt,
og nå var det jeg som sa stopp!
Hvor ble de så av disse søstre,
forsvant fra historiens stall.
Den andre red hest uten nåde,
for ri, det var hennes kall!
Den eldste kom aldri tilbake,
i denne verden hun led.
Hun er nok fremdeles i skogen -
og venter ved stien et sted.
*
Du kan, om du vil.
du kan bade naken i et tjern, mitt på natten om du vil
du kan elske noen, om du vil.
du kan velge noe, om du vil.
du kan si nei eller ja, om du vil.
du kan si
om du vil.
om du vil
ligger alle muligheter åpne for deg,
om du tør
å ville det du vil!
*
Nå blir han fem
og verden er full av svar
som det finnes tusen spørsmål til
og alle
alle
må han ha svar på
hvorfor er ikke biler laget av iskrem
og kan båter fly
han ser og smake på spørsmålene
og lik sommerfuglens lett dans
fra blomst til blomst
farer også hans tanke
og vips så er de på et helt nytt sted
Hans dype barneøyne så inn i min sjel og sa:
"man får den tid man får"
*
venner en tidlig vår
er å brenne bål
steke klissete marsmalowes på bålet
lange dype samtaler om alt og intet
Jens August Bjørneboe, Andre Bjercke, Oda og Hans
en dråpe scamhpis og litt mat
være blakk
høre et barn som aldri har lært å spille øve på violin "twinkle twinkle little star"
og vite at på samme himmel
er det stjerner og planeter
for så senere
sitte alene og gjøre opp status
Passion of the Christ på dvd
gråte og vite at vi hadde rett i vår samtale
vi tre
og Bjørneboe om dentidens og nåtidens presteskap
som har glemt Gud
stjernene er der om vi ikke ser dem
*
I sykehusets sterile rom står den og brummer
og synger en sang jeg ikke kan
mr mr mr synger den
jeg legges ned på et bord
og dissekeres av en sentrifuge av lysende øyne
som går rundt og rundt kroppen min
og spiser meg langsomt opp
mens bordet jeg ligger på mer ligner en tunge
som langsomt og sikkert føres inn i ulvegapet
øynene avleser hver minste fysiske bit i meg
og overfører det til kloke legers øyne
som vurderer om jeg fortsatt
kan være meg
å la meg være
i fred snart
*
alt virker
tilsynelatende bra
utenom for paven
han er død
kardinalene glitrer
seg med tårevåte øyne
og ser seg selv
som tu es petrus
*
Opp av jorden
dekket av dødt løv og mellom gamle kvister
i kontrast til sitt skinnende hvite hode
lyser det i forsiktige grønne blader
og en såre tynn stengel
Anemone nemorosa
det lyder som en fanfare
den blomsten jeg måtte lære at jeg elsket
den blomsten jeg ikke visste at jeg kunne savne
Jeg ble fratatt muligheten til å komme til den
for den kunne jo ikke komme til meg
og det fantes ingen
som kunne plukke den til meg
Å la meg få se deg en gang til
la meg få se at du fødes igjen og igjen
en re-inkarnasjon
av håp
og glede for mitt øye
En vår til
er alt jeg ber deg om
Hvitveis
helt til du dekker min hemmelige grav
hvor jeg skal gi næring til din skjønnhet
vår etter vår
*
Stolt reiser den sin lange nakke
skuer utover mot horisonten som ligger som en dis i det fjerne
den ser alt
nyter toppskuddene på vegetasjonen
elsker smaken
dugg friske skudd som av manna fra himmelen
den har tid til sine venner
som tusler rundt dens høyreiste ben
og den har en mors kjærlighet til sine barn
men det er vanskelig å skue ned over sin egen hals
og telle flekkene
som livet selv
er det sorte og hvite felt på en giraffs pels
reven og tigeren og apen
trenger deg giraff
for det er du som værer farene
det er du som har utsynet
og som med din lange hals kan se hva som kommer i det fjerne
*
hvem er du
som så meg i det fjerne
hvem er du
som tar meg til meg selv
hvem er du
som holder i mitt hjert
det er du
bare du
lyset går igjennom skyen
og treffer sprekker i mitt sinn
og med varme stråler
tråkles smerten sammen
og varmen heler
stiger
er
hvem er jeg
som smiler over solen
kjenner varmen i min syke kropp
hvem er jeg
som tør å la meg kjenne
at jeg er
har en muskel
tårer
smil
jeg er meg
No comments:
Post a Comment