Bak meg er et sort teppe.
Det hender jeg snur meg, 
undrer meg over hva som skjuler seg der inne i mørke!
Jeg vet det så godt, 
det er min fortid.
Det som engang var og som nå ikke er!
Jeg kan godt snu og gå tilbake og inn i mørke.
Det er mitt valg,
vil jeg det?

Her er en strek, 
så tynn som et barberblad -
og like skummel
synes jeg streken er.

Streken er tegnet av en kant av lys.
Et lys som skiller mørke fra lyset.
Et sterkt sollys av vilje,
vilje til å gå fremover inn i 
og videre frem i lyset.

Lyset er gitt av min vilje til å ville leve,
av gode venner som går ved siden av meg,
Men det er jeg, 
Og bare jeg, 
som må ville 
ta et og et skritt fremover.
Forsiktig!

Som i en dis, 
ser jeg inn i lyset som ligger der foran meg.
Konturene forsvinner,
skyggene blir borte.
Tør jeg gå fremover?
Vil jeg gå fremover?
Valget er mitt,
bare mitt…
Det er jeg som må ville.