våkner opp
strekker hånden ut mot der det har vært noen før
min hånd griper fast
i bare luft
ensomheten legger seg over meg som et teppe
hvor kulden siger gjennom teppets masker
som ikke finnes
suget etter nærhet
etter lyder
smak
og etter et blikk
ensomhetens grå virkelighet
er en realitet