POST FESTUM

Rusen stiger ut av hjernen
blander seg med den eteriske nattetåken 
fra en vinternatt ved fjorden 

Aker brygge 
er for en gangs skyld taus
jeg fryser nå

Det har Hun også gjort i dag
og jeg skulle så gjerne gitt henne all min varme
men jeg tør ikke
vet ikke hvordan

Tomheten slår meg i ansiktet
glade venners siste berøring gløder 
ennå på mitt kinn

I klemmen deler vi døde hudceller
sa hun og varsomt omfavnet hun meg

Det faste gode håndtrykket fra ham, 
en Jæger

Den siste ved vårt bord kastet ikke skygge

Vi gikk hver hver vår vei
De mot Øst og soloppgang
Jeg tilbake til mørket i Vesten

I vinternatten bortover Bygdø Allè 
snakket gud pakistansk 
gud åpenbart seg 
via media 
i den tause 
mørkhudede taxisjåførens høytalere

Skru av 
for gud sover nå 
tenkte jeg og ga ham bra med driks

I regnet på Bygdø 
så jeg plutselig hennes ansikt for meg
i skinnet fra juletreets kaskader av lys 
som forlengst burde vært tatt ned

Hennes tindrende blå øyne
jeg ikke kunne måle dybden i
lyste av farver og streker
mens hun betraktet de to 
som satt og spiste på hverandre
ved sidebordet

Diskre skisserte hun
den virkelige virkeligheten

Det forskende blikket hennes forfølger meg
inn gjennom min hvite dør 
til det lukkede mørke rom

Hennes lukt er der fortsatt 
Den kommer meg i møte og omfavner meg
fyller meg
Jeg er sulten 
ingenting å spise

Brått hadde jeg innsett denne natten 
at jeg lik Christian Krogh 
har skuet den samme Oda
og at jeg lik ham også er en Olding