det er så mange mørke stier
hvor skogbunnen ikke helt kan skimtes

det er så lett å snubble i røtter og steiner
som bare ligger der som feller i mørket

er det fordi jeg har så mye tårer i øynene nå

jeg ikke ser hva jeg snubbler i

andre klarer det jo
å gå fort på disse stiene mener jeg

men de har så dårlig tid
livets maratonløpere

lurer på hva de må rekke
der de peser av sted med sine skritt-tellere
og lykt på lua så de kan se stien foran seg i mørket
men marken og maueren de moser i døden ser de ikke

heller ikke jeg som går i mørke med mine tårer ser de
for det går så fort

det er for mye som må rekkes
før etterpå