VIA DOLOROSA

Via dolorosa

(smertens vei)



Du delte min smerte med meg
lot meg nå grenser i meg selv
jeg visste var der
men ikke kunne finne fram til
for veien var mørk og ensom

Du ledet ferden inn i mitt sinn
dit hvor mørket rår
hvor gråten ligger
et baseng av tårer
som kan briste når som helst

Når den siste forløsende smerte
lar Atlantis stige opp over tårenes vann
er jeg der
jeg skulle latt meg lede
for lenge siden

grensene jeg ikke så
ga jeg deg
i undring og med trygg visshet
lot deg snøre meg fast til treet
og prisgitt din kunnskap
om egen smerte
ble jeg som en fuglunge
varsomt løftet opp
mot lyset


Dedikert til *Gulljenta*
som åpnet smertens port